Ungarn har den siste tiden vært i søkelyset i Norge og i Europa og med EU-kommisjonens avgjørelse om å innlede sak om traktatbrudd vil saken ikke bli fort glemt. Og det bør den heller ikke! Den ungarske statsminister, Viktor Orbán utfordrer med sine grunnlovsreformer en av hovedpilaren i EU-samarbeidet: de demokratiske verdiene. Det er på sikt mer alvorlig enn den nåværende finanskrisen.
Slik oppstod det
Da Ungarns sammen med ni andre land ble medlem av EU i 2004 oppfylte de alle Københavnskriteriene: demokratisk styresett, menneskerettigheter, rettsstat m.m. Men siden den tid har Ungarn endret seg og flere av EUs medlemsland har fremsatt klage over at Ungarn ikke lengre oppfyller EUs basiskrav for demokrati. I hovedsak dreier det seg om endringer innført etter at statsminister Viktor Orbán kom til makten i 2010.
Orbáns regjering har innført flere kontroversielle lovendringer. Her i blant annet sterkt kritiserte lovendringer av valgloven som favoriserer regjeringspartiet Fidesz, ny medielov som innskrenker pressefriheten, og videre manglende anerkjennelse av religiøse mindretall, innskrenkning av grunnlovsdomstolens makt og politisk styring av sentralbanken.
Medieloven var et tema under det ungarske formannskapet og overskygget i stor grad det arbeidsprogrammet den ungarske regjeringen hadde lagt frem. Opposisjonen kritiserte loven kraftig men det var først da de litt mer tungtveiende EU-land, som Tyskland, og EU-kommisjonen kritiserte loven hardt, at den ungarske regjeringen valgte å justere den omstridte loven. Endringene var i hovedsak av teknisk karakter, men nok til å stilne de store protestene fra EU. Det vil si frem til starten av 2012.
Mer kritikk
I slutten av 2011 kom Ungarn igjen i søkelyset etter at den ungarske regjeringen igjen fremmet ytterligere innstramninger i grunnloven. Spesielt innstramningene vedrørende den ungarske sentralbanken ble strekt kritisert fra EU-systemet. I sin essens går reformen ut på at flere politikere settes inn i ledelsen av banken, og det er med utgangspunkt i dette at Ungarn igjen figurerer høyt på, ikke bare EUs, men også USAs og IMFs, dagsorden.
Også Europarådet har valgt å ta opp saken, og lanserte allerede våren 2011 en undersøkelse ved egen komité. Den 26. januar var Ungarn igjen på agendaen og Europarådets parlamentarikerforsamling vedtok at ytterligere 5 ungarske lover skal inngå i undersøkelsene. Hensikten med undersøkelsene er å finne ut om den ungarske lovgivningen nå er i strid med Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen.
Konsekvensene
På det nåværende tidspunkt er det vanskelig å si sikkert hva konsekvensene blir for Ungarn. EU kan, som eneste institusjon i verden, innføre sanksjoner som inkluderer stans i overføringer, for ytterligere å legge press på Ungarn. Videre kan Rådet med kvalifisert flertall beslutte å suspendere et lands rettigheter, blant annet stemmerett i Rådet. Det er særlig med henblikk på en av grunnpilarene; de demokratiske verdier, og som Ungarn nå overskrider, at slike konsekvenser er mulig å forestille seg. Hittil har ikke EU-kommisjonen ønsket å gå til det skritt, men har bedt Ungarn gjøre rede for og uttale seg om hvorvidt Ungarns grunnlov nå er i overensstemmelse med EUs traktater.
Den 11. januar truet EU-kommisjonen med åpne en forfatningssak ved EU-domstolen om de ikke innen en uke opphevde noen av de nye lovene. Statsminister Orbán har antydet vilje til å endre deler av den omstridte Sentralbankloven, men har enda til gode å si hvilke endringer den ungarske regjeringen ser for seg. Derfor har nå EU-kommisjonen tatt det først skritt i retning av en sak om traktatsbrudd, med ærlig henblikk på sentralbankens uavhengighet, dommernes pensjonsalder og datatilsynets uavhengighet.
Ungarn har nå frem til 1. mars til å rette opp i sakene. Hvordan de skal gjøre det er et åpent spørsmål.
Emneord: Ungarn , Demokrati