Det som startet som en protest i Tunisia tidlig i 2011 har utviklet seg til en kaskade av protester og befolkningen i flere land i den arabiske verden gjør opprør mot sine sittende despoter.
Samtidig har EU blitt anklaget for i for lang tid å ha holdt hånden over lederne i land som Tunisia, Egypt, og Libya. Inntrykket forverret seg da EU-landene ikke fort nok kunne enes om tiltak overfor Libya.
Men EU har lenge sett hen til denne delen av verden. Frankrike tok allerede i 2008 et initiativ overfor Middelhavsregionen. Og med støtte fra Tyskland ble Barcelona-prosessen revitalisert og omdøpt til EuroMed. I dette regionale EU-programmet samarbeider mange av de arabiske landene i Nord-Afrika og Midtøsten. Dette er også et unikt forum med tanke på at det er et av de få stedene hvor arabere og israelere sitter ved samme bord.
I EuroMed kommer EUs myke makt til syne på tre vis: En politisk og sikkerhetspolitisk dialog, et økonomisk partnerskap og fremme av sosiale, kulturelle og mellomfolkelige relasjoner. Menneskerettigheter, stabilitet, demokrati og frihandel er noen av nøkkelordene for å beskrive prosjektet.
2011 har vært dramatisk for flere arabiske land og medført store omveltninger i EUs politikk. Stabilitet er erstattet med usikkerhet og flere kommentatorer ser hen til ”skrekkscenariet”; Iran i 1979 og de fundamentalistiske muslimers maktovertagelse.
Det er nå knyttet store forventninger til EU i regionen. Blant annet på grunn av støtten til sivilsamfunnet og den utbreende troen om dialog og demokrati. Dette er faktorer som allerede har vært avgjørende for at revolusjonen i Egypt har gått så stille som den faktisk har gjort.
EU legger vekt på viktigheten av gjensidig forståelse og respekt på tvers av grensene i Middelhavsregionen og Midtøsten gjennom å støtte alle skritt i retning av demokratisk omstilling som gir fredelige endringer, vekst og velstand. Også behovet for oppbyggingen av en sterk og selvstendig sivil sektor er sentralt for EU.
I mai relanserte EU en fornyet og progressiv naboskapspolitikk (ENP)med fokus på støtte av blant annet ”dyp demokrati” og bærekraftig økonomisk og sosial utvikling.
I en økonomisk vanskelig tid vil også EU bidra med ressurser gjennom å styrke den økonomiske støtten til regionen under mottoet ”mer for mer” (”refinansiering for reformering”). ENPs budsjett av 5,7 milliarder euro, for perioden 2011-2013, er styrket med ytterligere 1,24 milliarder euro, og i tillegg styrkes Den europeiske Investeringsbankens lån til Mahgreb-landene med 1 milliard euro i samme periode.
På landsmøte i mars i år diskuterte Europabevegelsen forholdene i den arabiske verden og vi vedtok: ”Folkeoppstanden i den arabiske verden er et opprør mot diktatur, fattigdom og mangel på frihet. Norge må i tett samarbeid med EU aktivt bidra til at de arabiske folk lykkes i sin kam for en demokratisk samfunnsutvikling som gir vekst og utvikling, og dermed en bedre hverdag for folkene i de arabiske land."
Hittil har Norge bidratt med fordømmelser overfor Libya, Jemen og Bahrain, sanksjoner mot Syria og bomber i Libya. Og 50 millioner til nødhjelp i Libya. EU bidrar også med nødhjelp og økonomisk bistand men har i tillegg en helhetlig tilnærming til regionen som strekker seg langt forbi strakstiltak. Dette burde også Norge ta del i og et tettere samarbeid med EU vil være til fordel for alle, spesielt folk i den arabiske verden.
Innlegget stod også på trykk i Klassekampen 5.9.2011
Kommentarer