Mot et arbeidsmarkedsbyrå i EU?

Europakommisjonen foreslår å opprette et nytt EU-byrå for bedre samarbeid om arbeidslivsspørsmål.

Mens debatten om energibyrået ACER gikk for fullt i Norge, fremmet Europakommisjonen et forslag om å opprette enda et nytt EU-byrå. Et europeisk arbeidstilsyn skal bedre samarbeidet om arbeidslivsspørsmål, og er en del av EUs nye offensiv for å styrke sosiale rettigheter i Europa.

Hvorfor trenger EU et arbeidstilsyn?

I dag bor og arbeider 17 millioner EU-borgere i et annet EU-land enn sitt eget. Det er dobbelt så mange som for 10 år siden. Dessuten pendler 1,7 millioner EU-borgere et annet land hver eneste dag. Det er nå foreslått å opprette et europeisk byrå for å takle utfordringer på et arbeidsmarked som krysser nasjonale landegrenser.

– Jeg er begeistret over at EU tar tak i problematikken på arbeidslivsområdet, uttalte leder av Europabevegelsen Heidi Nordby Lunde i Klassekampen 27. mars. Hun mener forslaget om å opprette et nytt arbeidsmarkedsbyrå i EU er et viktig skritt i retning av et mer sosialt Europa.

– Fri flyt av varer, handel og tjenester har vært positivt, men vi må også erkjenne at det ikke har vært godt nok regulert og har bidratt til utfordringer mellom land. Nå tar EU grep for å løse de problemene, avslutter Nordby Lunde.

Robert R. Hansen, LOs seksjonsleder for Europa, ønsker byrået velkommen og mener det vil styrke trepartssamarbeidet.  «Dette vil styrke partene i arbeidslivet sin innflytelse på arbeidet mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet», skriver han i et blogginnlegg.

Hva skal byrået gjøre?
  • Gi informasjon om rettigheter for arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende som arbeider i et annet medlemsland.
  • Støtte samarbeid mellom nasjonale myndigheter og sikre at EUs felles regler forstås og håndheves på en rettferdig og effektiv måte på tvers av bransjer.
  • Gjennomføre felles grenseoverskridende inspeksjoner med nasjonale myndigheter for å forhindre svindel og misbruk.
  • Mekle og legge til rette for løsninger på grensekryssende tvister, for eksempel hvis et selskap setter i gang omstruktureringer eller masseoppsigelser som rammer ansatte flere steder i Europa.

Forslaget går nå til Europaparlamentet og medlemsstatene for en beslutning. Kommisjonens mål er at arbeidsstyrken skal settes opp i 2019 og være fullt operativ i 2023.

Camilla Walstad

Camilla Walstad er prosjektmedarbeider for Europabevegelsens EØS-prosjekt.

Les også