29 år siden Berlinmurens fall

Natten mellom 9. og 10. november 1989 viste folket i Øst-Tyskland hele verden at trangen til demokrati og frihet til slutt trumfer undertrykkelsen. Den natten tapte diktaturet. Tyskland og tyskere – Europa og europeere vant. Dette hadde ikke vært mulig hvis ikke menneskene trodde på en bedre fremtid, i et fritt Europa.

Skuelystne vesttyskere har samlet seg ved en åpning i muren.

Det er 29 år siden Berlinmurens fall. Den forhatte muren hadde da vært selve symbolet på det delte Europa i 28 år. På den ene siden fikk folk leve i frihet, på den andre siden ble man overvåket av det hemmelige politiet. De som forsøkte å flykte risikerte livet. At dette var situasjonen i Berlin for kun 29 år siden, er i dag smått utenkelig.

Murens fall satte i gang den største endringsprosessen i Europa etter den andre verdenskrig. Millioner av mennesker som hadde levd under lukkede kommunistregimer skulle endelig også få oppleve demokrati og frihet. I den prosessen var EU en pådriver, ved å invitere de østeuropeiske landene inn i samarbeidet. De ble lovet medlemskap dersom de oppfylte et sett med kriterier, som blant annet gjaldt krav til demokratiske institusjoner, menneskerettigheter og beskyttelse av minoriteter.

Etter hvert som kravene ble oppfylt ble EU utvidet med land som Estland, Polen, Slovenia og Ungarn. Med Sverige, Finland og Østerrike, gikk fra 12 til 15 medlemsland i 1995. Siden har det ene østeuropeiske landet etter det andre kommet med. I dag er det blitt 28 medlemsland i EU. I løpet av de samme årene har mangfoldige millioner europeere fått et bedre liv, med et hav av nye muligheter og rettigheter. I takt med at de tidligere kommunistiske landene har integrert seg i EU har økonomi og levestandard gått opp, mens arbeidsledighet og personlig ufrihet har gått ned.

Dessverre utfordres verdigrunnlaget som skal være EUs fundament. I flere land, særlig Ungarn og Polen, bruker folkevalgte politikere sin makt til å innskrenke demokratiet. Grunnlover endres, domstolers uavhengighet trues og pressefriheten angripes. Nasjonalisme og proteksjonisme er på fremmarsj. EUs virkemidler til å stanse denne utviklingen har ikke strukket til. Dette utgjør en av de største truslene mot hele samarbeidet i dag.

Fremdeles er EU-borgere flest positive til unionen. De aller fleste mener at landet sitt har kommet godt ut av samarbeidet. Det er bra og viktig. EU er avhengig av folkets støtte. Og når mange tusen mennesker i Polen, Ungarn og Romania tar til gatene med EU-flagg i hånden og krever endringer i landet sitt, viser det nok en gang at kraften som rev muren i 1989 fremdeles er der.

I 2019 vil det være 70 år siden Europabevegelsen i Norge ble stiftet. Siden da har vi kjempet for at murer mellom land skal rives og broer mellom folk skal bygges. Berlinmurens fall er et av de fremste symbolene på det vi tror på. Vi vil ha et europeisk samarbeid basert på fellesskap, frihet og demokrati. Det vil vi fordi vi mener det er til det beste for alle europeere. Ønsket om disse grunnleggende verdiene var drivkraften da muren ble revet novembernatten for 29 år siden. Det er de samme verdiene Europa må bygges videre på i fremtiden.